Litt mer fra julen

Alma flyttet til oss fra Smilerynker i Danmark til 3 års dagen for snart 2 år siden. Med fødselsattest og det hele. Og en skikkelig kompis er hun blitt!

Så til jul ble det litt nytt i garderoben. Mønster fra Tusinfryds dukkebok og stoffer fra Panduro. Så gøy med matchende stoffer og små detaljer som den applikerte stjernen på buksebenet og skråbåndet i halsen. Både buksen og blusen har strikk nederst for puffeffekt.

Vesken fikk litt mer hemslöjds stuk over seg. Sydd i vadmel med håndlaget knipplingdetalj og skulderrem. Alma fikk også en vest, Luna sweater, strikket på p 3.5 i Cascade, men den ble for trang for armene så nå holder jeg på med en ny. Men denne passet fint på kompisen Frida som er av den litt spinklere sorten.

Klærne var en fryd å sy! Jeg må sy mer dukkeklær!

Nytt liv

Til storesøsters andre jul sydde jeg en Waldorfdukke til henne. Den ble aldri noen riktig kompis og nå i førjulstiden foreslo jeg at den skulle gis videre til lillesøster.

Etter litt betenkningstid var svaret ja. Men hun måtte få nye klær!

Så det ble sydd bluse og korte posebukser fra Karin Neuschutz bok Sy mjuke dockor. Tygerna kommer fra Tilda/Panduro.

Den strikkede vesten er et mønster fra Ravelry, Luna sweater fra thesittingtree.net, et morsom lite top down prosjekt hvor jeg til og med kunne bruke noe fra garnlagret!

For at dukken skulle få mer appell gjorde jeg ansiktet litt mer markert, broderte større øyne og munn og la på litt rosa farge i kinnene. Små endringer som ga mye mere uttrykk!

Og jo, dukken ligger i vogna her og kjøres rundt og rundt. Selve kjøringen har mest interesse akkurat nå!

Fra babyteppe til pute; UFO 3

Opp av ufokurven kom et forsøk på å hekle et babyteppe. Jeg hadde beundret abras bravaders sikksakktepper og ville også prøve. Høygravid med nyinnkjøpt svindyr bomullull fra Rowan satte jeg i gang med lillesøsters fjerde babyteppe. Trenger jeg si at det ganske raskt ble ett UFO?

Fint ble det selv om jeg ikke er noen storhekler, men motivasjonen for å sluttføre prosjektet rant ut i sanden. Kanskje var det de enorme mengdene med garnender som må festes som tippet meg av pinnen.

Så etter snart to år i ufokurven tenkte jeg at nå skal der hekles. Men nei, jeg rekker heller opp og bruker garnet til noe annet. En rad ble rekket opp før jeg kom på ideen med pute. Ut av skapet kom en liten dunpute som passet perfekt. 30 min senere hadde jeg en superfin pute i stolen på barnerommet. Og alle de løse endene ligger inni! Så får vi se hva resten av garnet kan bli, men det er ett UFO mindre i kurven!

Fra vest til tunika; UFO 2

I sommer begynte jeg forsiktig å grave i min enorme haug (les kurv) med uferdige strikkeprosjekter. Fikk avgårde et babyteppe til Bergen, men så ble det ikke mer. Nå etter julestrikkingen tar jeg nye tak. 

Denne tunikaen har ventet i flere måneder på å komme på bloggen. Og før det ventet den i et år på å komme av pinnene.  

Den begynte som Little trees cardigan som jeg selv gjorde om til vest. Storesøster hadde fått en tidligere. Men i fjor vår da lillesøster var ett halvår var den trang over brystet og stor over skuldrene. Jeg rekte opp og la opp flere masker fra under armene, men så ble den liggene. Lenge. Til jeg tenkte at nå er det forsent. Men på sensommeren fikk jeg strikket ferdig bolen. 

Og den ble ganske bra. Lillesøster har jo rukket å vokse litt, men den er fortsatt fin nå mer som vest enn tunika. 

Garnet er bomullull fra M&K, noen restenøster jeg fant i en kurv. Og knappene fant mor i syskrinet på hytta, fra en gammel morgenkåpe! 

Rosebud • 2

2 luer i Brooklyn tweeds oppskrift Rosebud ble julegaver i år.

Først strikket jeg den sennepsgule i Cascade 220, den ubehandlede. Egentlig hjemkjøpt for et babyteppeprosjekt, men fargen var litt vel mørk, men matcher søsters dunjakke perfekt. Jeg har aldri strikket en så bred flette, går over 12 m, men det var gøy! Et par togturer nordover og østover så var den ferdig. Oppskriften har to varianter med forskjellig lengde, dette er den lange.

Det var så gøy at jeg ville strikke en til mor også. I mitt enorme og stadig økende garnlaget hadde jeg ikke noe garn som skulle passe. Så da ble det innkjøp av Drops merino extra fine, ingen favoritt hos meg, men til luer er det definitivt bra. Klør garantert ikke i pannen!

Gikk ned til pinne 3 og la opp 96 m istedenfor 84 og det ble perfekt. Strikket den lange modellen her også, men den ble jo litt kortere når garnet er tynnere. Helt perfekt faktisk. Det rakk på håret med to nøster, og jeg kjøpte selvfølgelig et ekstra for ikke å sitte der lille julaften og ikke bli ferdig. Sånn vokser nå garnlageret.. Men det skal bli fler av disse!

Sommerantrekk

Vi har vært en uke på Gran Canaria. Helt rett i november. Til det sydde jeg en antrekk på bestilling fra storesøster.

Hun hadde funnet et bilde av seg selv i en favorittshort, hun ville ha en ny. Og med bestillingen kom hun med symerker, Tilda roser, som hun ville ha som dekor. Gøy!

Mønsteret er Welinders vide, lange short. Jeg var litt usikker på størrelsen, men tok 104-110 og la til litt ekstra på lengden. Lommer med symerker og rosa snorer med treperler.

Til det en tskjorte i Campan. Rosa er jo ganske populært her, men storesøster ble riktig fornøyd over øyenstikkeren i paljetter, den kommer fra Thread Art, USA. De har enorme mengder. Bestiller man i litt små mengder har jeg kommet unna toll, men det vet man jo aldri.

Settet ble flittig brukt i solen og så får vi håpe det passer til sommeren her også!

Kaldt!

Her har det vært minus 15 i uka, kaldt for store og små og da må det mer ull til! Fram kom Pippigenseren, som jeg tror i Norge går under betegnelsen fisketrøye? Hvorfor man kaller mønsteret Pippi i Sverige vet jeg ikke, tror ikke det finns i Pippis garderobe?

Men da mønsteret (NE-001-bnb) dukket opp hos Drops og også var i raglan og ovenfra og ned, måtte det bli en til storesøster. Strikket i Nepal, tykt som bare det, tanken var at den skulle kunne erstatte Nøstebarns ullfleece under skalloverallen. Og det gjør den. Tykk , varm og tung, som jeg alltid synes det blir med alpakka. Garnet er veldig mykt og med strikkefasthet 18/10 gikk det jo unna!

Raglanøkningene var med kast som etterpå strikkes vridd. Ikke det peneste, og jeg knotet som en gal for å finne andre metoder, med mobilen på ferie i Norge gikk det sent og var dyrt, så jeg ga til slutt opp. Det ble helt ok, men nå har jeg gjennom kofteoppskriften til The Brown stitch lært meg hvordan man får nesten usynlige økninger både til høyre og venstre.

Vi er begge fornøyde med plagget!

PS Nå vet jeg det med Pippi, det finns en film hvor hun har på seg en genser med sånt mønster! Takk Annas alstrar!