I sommer begynte jeg forsiktig å grave i min enorme haug (les kurv) med uferdige strikkeprosjekter. Fikk avgårde et babyteppe til Bergen, men så ble det ikke mer. Nå etter julestrikkingen tar jeg nye tak.
Denne tunikaen har ventet i flere måneder på å komme på bloggen. Og før det ventet den i et år på å komme av pinnene.
Den begynte som Little trees cardigan som jeg selv gjorde om til vest. Storesøster hadde fått en tidligere. Men i fjor vår da lillesøster var ett halvår var den trang over brystet og stor over skuldrene. Jeg rekte opp og la opp flere masker fra under armene, men så ble den liggene. Lenge. Til jeg tenkte at nå er det forsent. Men på sensommeren fikk jeg strikket ferdig bolen.
Og den ble ganske bra. Lillesøster har jo rukket å vokse litt, men den er fortsatt fin nå mer som vest enn tunika.
Garnet er bomullull fra M&K, noen restenøster jeg fant i en kurv. Og knappene fant mor i syskrinet på hytta, fra en gammel morgenkåpe!